Lopapeysa: den islandske genseren og hvordan du kjenner igjen ekte vare

Det finnes få plagg som er like knyttet til ett land som lopapeysa. Den runde mønsterbården rundt halsen, de naturlige fargene og den litt ruglete ulla gjør at du kjenner den igjen på lang avstand, enten den henger i en butikk i Reykjavík eller på en hyttetrapp på Hardangervidda.

For oss i Norge er den islandske genseren en nær slektning av lusekofta og marius-genseren. Likevel er den sitt eget plagg, med egne regler for hva som får kalles ekte. Her er hva som skiller en lopapeysa fra andre ullgensere, hvordan du kjenner igjen originalen, og hvordan du bruker den uten at det ser ut som kostyme.

Hva er en lopapeysa?

Ordet betyr rett og slett «lopi-genser». Lopi er garn spunnet av ull fra islandsk sau, og det er nettopp ulla som gjør genseren spesiell.

Islandsk sau har to lag i pelsen. Det ytre laget, tog, består av lange og grove hår som leder bort vann. Det indre laget, þel, er fint og mykt og isolerer godt. Lopi inneholder begge deler, og resultatet er et garn som er luftig, lett og overraskende varmt.

Kjennetegnet utover ulla er rundfeltet: et mønster som er strikket i ring fra skulderlinjen og opp til halsen. Bol og ermer er ofte ensfarget, gjerne i naturlige sauefarger som grått, brunt, svart og ullhvitt.

Litt historie bak den islandske genseren

Island har lang strikketradisjon, men lopapeysa slik vi kjenner den i dag, tok form rundt midten av 1900-tallet. Mønsterbøker som kom ut i forbindelse med Altingets tusenårsjubileum i 1930 og republikkens grunnleggelse i 1944, hentet motiver fra eldre islandsk vev og broderi.

Disse mønstrene ble etter hvert satt sammen i bårer rundt halsen, og genseren ble både arbeidsplagg, fritidsplagg og en viktig inntektskilde for strikkere på Island. I dag er den en like naturlig del av bybildet i Reykjavík som på fjellet.

Når får en genser kalles lopapeysa?

Siden 2020 har «Íslensk lopapeysa» vært et beskyttet produktnavn på Island, med opprinnelsesbetegnelse. Det var Handprjónasamband Íslands, den islandske håndstrikkeforeningen, som søkte om vernet.

For å bruke navnet må genseren oppfylle noen krav. Ulla skal være klippet av islandsk sau og være ny, ikke resirkulert. Genseren skal være strikket av lopi, for eksempel Léttlopi eller Álafosslopi.

Den skal ha et mønstret rundfelt strikket i ring, være strikket uten sømmer og være håndstrikket på Island. Den kan være hel eller åpen, altså som jakke med glidelås eller knapper.

Det betyr at mange «islandske gensere» du finner på nett, egentlig er inspirert av lopapeysa uten å være det. Det er ikke nødvendigvis galt, men det er greit å vite hva du betaler for.

Slik kjenner du igjen ekte vare

Se etter merking som forteller hvor genseren er strikket, og om den er håndstrikket. En ekte lopapeysa er strikket for hånd på Island, og det står gjerne tydelig på lappen.

Kjenn på ulla. Lopi er luftig og litt hårete, med synlige grove fibre. En glatt, tettstrikket genser i akryl eller blandingsgarn kan ha samme mønster, men vil oppføre seg helt annerledes i vind og fukt.

Se også etter sømmer. Lopapeysa skal være strikket i ring, så du skal ikke finne sydde sidesømmer eller påsydde ermer. Små ujevnheter i strikkefastheten er normalt for håndarbeid.

Prisen sier også noe. En håndstrikket genser tar mange timer å lage, og koster deretter. Er prisen påfallende lav, er det sannsynligvis en maskinstrikket kopi.

Farger og mønstre å velge mellom

De klassiske lopapeysa-fargene er hentet rett fra sauen. Grått, brunt, svart og ullhvitt kan kombineres uten farging, og mange av de mest tidløse genserne bruker bare disse tonene.

Etter hvert har det kommet flere farger, fra dyp sjøblått og flaskegrønt til sennepsgult og rustrødt. En farget lopapeysa er lettere å style i byen, mens de naturlige fargene passer best om du vil ha et plagg som går med alt.

Mønstrene i rundfeltet varierer fra enkle geometriske bårer til motiver inspirert av naturen. Velg gjerne et mønster der fargene går igjen i resten av garderoben din, så blir genseren lettere å kombinere.

Kjøpe islandsk ullgenser i Reykjavík

Mange kjøper genseren sin på Island, og det er det mest naturlige stedet å finne et stort utvalg. Handprjónasamband Íslands har butikk på Skólavörðustígur, gaten som går opp mot Hallgrímskirkja, og selger gensere strikket av medlemmene sine.

Rundt Laugavegur og i sentrum finnes også flere butikker med islandsk design og strikk. Ta deg tid til å prøve flere størrelser, for lopi gir seg litt, og modellene varierer i lengde og vidde.

Vil du heller strikke selv, selges lopi-garn i mange garnbutikker også i Norge. Da kan du velge farger fritt, selv om resultatet ikke får bære det beskyttede navnet når det er strikket utenfor Island.

Slik styler du lopapeysa i hverdagen

Det enkleste er ofte det beste. En grå eller naturhvit lopapeysa med mørke, rette jeans og solide støvletter fungerer både i byen og på hytta.

Vil du ha et mer moderne uttrykk, kan du kombinere den med en lang, rett ullkåpe eller en enkel trenchcoat. Kontrasten mellom det rustikke og det stramme gjør at genseren ser ut som et bevisst valg, ikke som turtøy.

Unngå å matche for mye mønster. La genseren være det eneste mønstrede plagget, og hold resten rolig i farger som går igjen i rundfeltet.

Lopi kan klø mot bar hud. En tynn trøye i merinoull under løser det, og gir samtidig et ekstra varmelag.

Lopapeysa på tur og i vind

Lopapeysa er varm selv når den blir litt fuktig, og den tørker relativt raskt. Den er derimot ikke vindtett. På Island, der det ofte er vinden som gjør det kaldt, trenger du et skall utenpå.

Tenk i lag: tynn ull innerst, lopapeysa som mellomlag og et vind- og vanntett skall ytterst. Vi har skrevet mer om prinsippet i guiden om lagvis kledning for norsk kulde og vær, og det samme gjelder på Island.

Mange tar med genseren på turen opp til de varme elvene i Reykjadalur, der stien går rundt tre kilometer hver vei gjennom åpent landskap før du kan bade. Vil du planlegge selve turen, kan du lese mer om Reykjadalur og andre Island-turer på nrf.is, en engelskspråklig reiseblogg med praktiske Island-guider.

Slik tar du vare på genseren

Lopi trenger sjelden vask. Ofte holder det å lufte genseren ute, gjerne en fuktig dag, og børste bort lo og smuss.

Når den må vaskes, gjør du det for hånd i lunkent vann med ullsåpe. Ikke gni eller vri, for lopi tover lett. Klem ut vannet forsiktig, rull genseren i et håndkle og la den tørke flatt.

Les gjerne vår guide til hvordan du vasker ull uten at den krymper før første vask. Og vil du vurdere kvaliteten på andre strikkeplagg også, finner du tips i artikkelen om hvordan du velger strikkegenser av god kvalitet.

Er en lopapeysa verdt investeringen?

En håndstrikket lopapeysa er dyr, men den er også et plagg som kan vare i mange år. Ulla tåler slitasje godt, og det klassiske snittet går ikke ut på dato.

Regn gjerne pris per bruk. En genser du bruker hver uke gjennom flere vintre, blir fort billigere enn tre rimelige gensere som mister formen etter en sesong.

Kjøp den fordi du liker den og vil bruke den, ikke som suvenir som blir liggende i skapet. Da blir den en av de mest allsidige genserne i garderoben, fra byhelg i Reykjavík til lange vinterkvelder hjemme.

Forsidefoto: Freimut Bahlo, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons.